Skip to main content
Skoger og Konnerud historielags bildesamling Skoger og Konnerud historielags bildesamling
Skoger og Konnerud historielags bildesamling

Bla i ressurser (5257 totalt)

  • Vestfold Ungdomsfylkings sommerstevne ble holdt i Skoger i 1969. Stevneplassen var i bakkene mellom de to Unnelsrudgårdene gnr. 46 bnr. 3 (Knutsen) og gnr. 47 bnr. 1 og 2 (Even Unelsrød fra 1988). Scenen var plassert nesten nede ved Steinsbekken. Dette bildet er tatt fra scenen og mot det naturlige amfiet som dannes av bakkene opp mot Unnelsrudlina.

  • Bemanningen i en av salgsbodene på stevneplassen i 1969. Fra venstre: Bodil Knutsen (gift Bråthen), Inger Juel (gift Hoven), Jorunn Aaserud og Ellen Andersen (gift Juel).
    Stikkord

  • Severin Olaussen Steen (1862 - 1941) på Nordre Steen var en ivrig hesteavler. Han fikk flere diplomer for sine hester på utstillinger i Drammen og på Lillehammer. Her med en av hestene i et bilde antagelig tatt noe før 1930. Legg merke til melkerampen (melkekrakken var kanskje en vanligere betegnelse i Skoger) med melkespann oppe ved veien i bakgrunnen. Lastebiltransport av melken til meieriet var kommet igang. Rampen var tilpasset høyden på lastebilplanet. Under alternative filer er bildet av gården fra Skogerboka lagt ut. Dette bildet er fra 1930 eller litt før. Gjerde, melkekrakk, lite tre og bygning passer bra med det som vises på hestebildet og sier noe om når bildet kan være tatt. Bildet er gitt Skoger og Konnerud Historielag av Steinar Torp, barnebarn til Severin Steen. Se Steinars mor, Ilmi, og hennes tvillingsøster, Nora, i konfirmasjonsbilde fra 1925, IDnr. 2771. Slekt på flere gårder i bygda: Severins bror, Andreas (1866 - 1951), overtok i 1898 moren Maren Helenes hjemgård Godthåp i Østbygda. Søsteren Marie Martine (1865 - ) blev gift med Martin Knudsen i Viulsrud. Deres sønn Knut Martinius kjøpte Søndre Holmen i 1928. (I Skogerboka (1931) skrives etternavnet Knu d sen med d mens slekta nå skriver Knu t sen med t.)
    Stikkord

  • Vi er ikke sikre på når dette bildet er tatt, men det er før Lønnerud-feltet ble utbygd. (Det ble gjennomført i regi av Skoger kommune - altså før 1964). Øverst til venstre ser vi Stordammen og nederst til høyre finner vi Haddelandsdammen.
    Stikkord

  • Postkort av Konnerudkollen Turisthotell fra "storhetsdagene" før ombyggingen i 1950.Bildet er tatt med Stordammen "bak ryggen" på fotografen.
    Stikkord

  • Bildet er sannsynligvis tatt utenfor hovedstollen (Wedelseie stoll) i den siste driftsperioden som var fra 1905 til 1913.
    Stikkord

  • Konfirmantene i Skoger 1925 sammen med presten Thomter som var prest i Skoger fra 1919. Bildet er gitt historielaget fra Steinar Torp, sønn av Ilmi Steen som sammen med sin tvillingsøster Nora Steen er med på bildet. Ilmi og Nora var søstre til Hans Steen på Sten.
    Stikkord

  • SKOGER HERRED Av lærer B . Jordbræk . Reiser en med Vestfoldbanen sorover fra Drammen, kommer en først til Skoger, eller Skauer, som bygdefolk sier . Navnet kommer sikkert av at bygda i gammel tid virket som en sammenhengende skogstrekning når en nærmet seg bygda frd det mer tettbygde, låge land i Sande, Lier eller Eiker. Navnet har tidligere vært skrevet Skauger. Skoger herred grenser til Drammen og Drammenselva i nord, Nedre Eiker i vest, Hof og Sande i sør og Stromm og Drammensfjorden i ost. Flateinnholdet er om lag 114 kv.km . Av det utgjor skogen 77 000 dekar, den dyrkete jorda 28 000 dekar og helt uproduktiv mark om lag 1750 dekar . Innbyggertallet var 10 420 ved folketellinga i 1945 . Bygda har sin storste lengde fra Torkopstranda ved Drammensfjorden i ost til traktene ved Eikeren i vest, om lag 20 km i rett linje. Den storste bredde er fra Drammenselva i nord til Vievangsasen i sor, vel 12 km . Av elver må en forst nevne Verkenselva og Bremsa . De har nesten hele bygda til nedslagsdistrikt og faller ut i Sandeelva. Leirelva og noen småbekker fra Konnerud renner ut i Drammenselva . De lause jordlagene i Skoger består dels av leire avsatt i havet den gang landet lå lågere enn nå, dels av morene (grus, sand, stein) som er avsatt av breir i istida . Der det er silurgrunn finner en også en del forvitringsjord . Dyre- og plantelivet er stort sett som vanlig i en ostlandsk låglandsbygd. Gran er det viktigste nåletreet. Rein furuskog er meget sjelden. En finner furua mest på toppene av enkelte åser der jordsmonnet er skralt . Skoger herred er delt i tre sokn : Skoger hovedsokn, Stromsgodset annekssokn og Konnerud annekssokn . Skoger sokn ligger sorligst i bygda og er det :storste i utstrekning. Det strekker seg fra Drammensfjorden i ost til grensa mot Nedre Skoger gamle kirke. Fot. G . Baasen. Eiker og Hof i vest og sorvest. Strandlinja mot Drammensfjorden er øm lag 5 km lang . Her gar Svelvikvegen, som ble anlagt i 1878, og her ligger Nosted Bruk og Drammns Glassverk. Det siste ble anlagt i 1873 . Det har om lag 300 arbeidere og funksjonærer, og er en av de storste og viktigste bedriftene i Drammensdistriktet . Tettbehyggelsen omkring de to brukene blir ofte kalt cGlassverket» . Her Jigger Nosted skole. Et hogdedrag som gar i retningen NV-SØ danner et skille mellom industristroket ved fjorden og bondebygda, som strekker seg vestover . Ved Askollen har vi en interessant helleristning . Omrissene av en hjort er for 3000-4000 år siden hogd inn i svaberget . Ved dette hogdedraget Jigger Eikhaugen skole. I en senkning i terrenget som gar omtrent i retningen nord-sor, gar Vestfoldbanen og riksvegen mellom Drammen øg Holmestrand. Den gamle Jarlsbergske hovedvegen, som var anlagt omkring 1670, gikk opprinnelig bak Nordbykollen . Hundre år etter ble den bygd om og da lagt gjennom den trange Koppervikdalen . Fra den breie, låge ostbygda ved Holmestrandvegen kan en to bygdevegen vestover, og kommer da straks opp til Skoger

  • Film tatt opp på tidlig 50-tall som viser tresking med Allis Chalmer slepetresker. Treskeren hadde egen motoor for drift av treskeverket og ble her trekt av en Ferguson gråtass Traktorfører: Arne Knutsen På treskeren for å ta imot kornet og knyte sekker hans far: Arthur Knutsen.
    Stikkord